Gå til innhold

Hvorfor trenger vi egentlig bompenger? Hva er drivstoffavgiften brukt på? Hvor mye må jeg betale? Her er de mest stilte spørsmålene med svar.

10 spørsmål og svar om Tenk Tromsø

1. Hvorfor trenger vi dette prosjektet?

Tromsø vokser med om lag 1.000 innbyggere hvert år. Uten nye reisevaner vil dette gi oss 30.000 nye bilturer i byen hver dag i 2030. I en bymiljøavtale skal staten være med å finansiere lokale prosjekter som gjør enkelt å reise i byen vår, enten vi velger å ta buss, sykle, gå eller kjøre – også når vi blir så mange flere. For å komme til statens forhandlingsbord må vi ha med oss penger, og vi må ha tiltak som kan bremse veksten i personbiltrafikken.

2. Hva får vi igjen for bompengene?

Noen av de viktigste veitiltakene vil være en ny tunnel mellom Langnes og Breivika, ny hovedvei mellom flyplassen og Giæverbukta, en rekke veiutbedringer i Langnes-området, bedre vei og trafikksikkerhet i Tromsdalen, opprusting nord på Stakkevollvegen og ny Kvaløyforbindelse. Bussen får egne kollektivfelt og færre flaskehalser for å kjøre forbi bilkøen. Myke trafikanter får blant annet et sammenhengende og trygt gang- og sykkelnett og nye fortau.

3. Hvorfor kan vi ikke fortsette med drivstoffavgift i stedet?

Drivstoffavgiften gir oss for lite penger til å finansiere de store tiltakene vi trenger for at vi skal komme oss raskt og enkelt fram i byen. Drivstoffavgiften demper heller ikke trafikken, som er et krav fra staten for å bli med i en bymiljøavtale. Den faglige anbefalingen om bompengeinnkreving har en kalkulert inntjening på rundt 200 millioner kroner i året. For å nå samme sum med drivstoffavgift viser beregninger at prisen ved pumpen økes med rundt 8 kroner, forutsatt at ingen kjøper seg el-bil, hydrogenbil, eller biler som bruker mindre bensin og diesel enn dagens biler. Det betyr også at ingen i de neste 20 årene velger å kjøpe drivstoff utenfor kommunen, og at man ikke hamstrer inn drivstoff fra en annen by og lagrer det i garasjen. Dersom for eksempel el-bilandelen øker må også drivstoffavgiften økes, sannsynligvis til mellom 15 og 20 kroner totalt.

4. Hvorfor slipper de som bor i sone 1 unna bomstasjoner når de skal til sentrum?

Den faglige utredningen viser at en ytterligere sone på Sør-Tromsøya vil gi bommer som koster mer i drift enn de gir i inntekter. En slik sone vil også stenge flere veier, og gi bommer i flere små boliggater for å hindre økt trafikk gjennom dem. De som bor i sone 1 og jobber eller handler utenfor sentrum, må betale bompenger på samme måte som de som bor i andre soner.

5. Hvorfor skal bilistene betale for at syklistene skal få det bedre?

Målet i Tenk Tromsø er flere og bedre alternativer for alle. Derfor skal midlene i bymiljøavtale fordeles slik: 45 prosent til vei, 30 prosent til kollektivtrafikk og 25 prosent til gang, sykkel, miljø-, og trafikksikkerhetstiltak. Det er ikke et mål å skape en bilfri by, men vi skal gjøre alternativene langt mer attraktive og tilgjengelige. Når flere benytter disse alternativene, blir det færre biler på veien og mindre kø. Det er en fordel for de som faktisk er avhengige av å bruke bilen.

6. Hvor mye må jeg betale?

Et politisk forlik i Tromsø sier at det skal innføres et makstak på 80 passeringer i måneden, og prisen per passering skal være 10 kroner utenfor rushtid og 30 kroner i rushtiden mellom klokken 06.30 og 09.00, og mellom klokken 15.00 og 17.00. En autopassbrikke gir deg 20 prosent rabatt. Et eksempelregnestykke, som tar hensyn til både rabattordninger og rushtidspasseringer, viser at en gjennomsnittlig familie lander på 1.152 kroner i måneden dersom de passerer fire bomstasjoner hver ukedag (to passeringer i rushtid og to utenom rushtid) og fem passeringer i helgen.

7. Hva med de som ikke har mulighet til å velge bort bilen?

Det er ikke et mål for Tenk Tromsø å få til en bilfri by, og mange har selvsagt behov for å fortsatt bruke bilen. Målet er å gjøre andre alternativer enn bilen mer attraktivt og tilgjengelig. Man kan ta med seg naboungene når man kjører til onsdagsrenn, og dermed halvere utgiftene, eller kanskje ta buss til jobb et par dager i uka. Vi ønsker å gjøre det praktisk mulig for folk å velge et annet transportmiddel enn bilen, men også legge til rette for at de som må bruke bilen skal kunne gjøre det.

8. Har dere tatt hensyn til det lokale næringslivet?

Næringsforeningen gjennomførte i 2014 en undersøkelse som viser at næringslivet i Tromsø er villig til å bidra med brukerfinansiering, dersom dette sørger for at nye veiprosjekter blir realisert. På veien videre må vi selvfølgelig ha med oss det næringslivet har fortalt oss i møtene vi har hatt sammen det siste halve året, blant annet et forutsigbart system, lave administrasjonskostnader og gode muligheter for varelevering.

9. Hvor har det blitt av alle pengene som er hentet inn av drivstoffavgift?

Drivstoffavgiften har finansiert mye bra her i byen, gjennom Tromsøpakke I, Tromsøpakke II, og Tromsøpakke III. Her finner vi henholdsvis store deler av tunnelsystemet, blant annet Tromsøysundtunnelen, Breivikatunnelen og Sentrumstangenten, kjøp og oppgradering av Langnestunnelen, undergangen ved Gyllenborg skole, en lang rekke fortau, samt gang- og sykkelsti langs vestsiden av øya og til flyplassen – for å nevne noe. Drivstoffavgiften har også sørget for at vi har finansiering av den nye Stakkevollvegen mellom Hansjordnesbukta og Botanisk hage – et prosjekt som snart er klart for byggestart. Men, drivstoffavgiften henter i dag inn rundt 27 millioner kroner i året. Det er rett og slett for lite til å finansiere de store tiltakene og gi Tromsø de store løftene på infrastruktur – spesielt med tanke på at staten nå krever mer lokal finansiering enn de gjorde under gjennomføringen av Tromsøpakke I. Bompengesaken som nå ligger til behandling hos politikerne har en kalkulert inntjening på rundt 200 millioner kroner. For å nå samme sum med drivstoffavgift viser beregninger at prisen ved pumpen må økes med minst 8 kroner.

10. Hvilke tiltak gjøres i distriktet?

Tromsø er absolutt mer enn byen, og boområdene utenfor er utvilsomt med på å gjøre byen så attraktiv at den vokser så raskt som den gjør. Den største veksten, og dermed presset på trafikken, er nærmere Tromsøya. Derfor er det først og fremst dette området Tenk Tromsø retter seg mot. Prosjektet er likevel aktuelt for svært mange trafikanter som ikke bor midt i byen. På folkemøtene vi holdt før jul var det mange som ble glade for å høre om et planlagt busstilbud med hyppigere og presise busser, ikke minst i kombinasjon med innfartsparkering hvor du kan sette fra deg bilen uten å betale bompenger, og ta bussen videre dit du skal.