Gå til innhold

Adressen til byens nye innbyggere kan bli like viktig som reisevanene - hvis Tromsø skal få en byvekstavtale med staten.

Byutredningen for Tromsø er klar

Adressen til byens nye innbyggere kan bli like viktig som reisevanene – hvis Tromsø skal få en byvekstavtale med staten.

Dette er en viktig konklusjon i en fagrapport som Statens vegvesen i dag presenterer for styringsgruppa i byutviklingsprosjektet Tenk Tromsø. Rapporten “Byutredning for Tromsø” er bestilt av Samferdselsdepartementet for at byen kan gå inn i forhandlinger om en byvekstavtale med staten. En slik avtale gir statlige midler til å forbedre vegnettet, bussreisen – og tilbudet for fotgjengere og syklister.

100.000 kilometer til mål

Uten nye tiltak vil Tromsøs daglige bilturer i 2030 utgjøre 1,1 millioner kilometer på hverdagene. Dette er 100.000 kilometer mer enn i dag. Det er gapet på 100.000 kilometer som må lukkes i en byvekstavtale. Målet i en slik avtale er at veksten i befolkningen ikke skal gi flere kjørte kilometer i bil. De nye reisene skal i stedet skje kollektivt, med sykkel eller til fots. Dette nullvekstmålet er forutsetningen i forhandlingene med staten om en byvekstavtale.

Tettere by er mer robust

– I planleggingen av Tenk Tromsø har vi gode og viktige diskusjoner om veg- og kollektivtiltak. Denne rapporten peker på et annet spørsmål som er viktig for å gi gode reisevaner i en by som vokser så raskt som Tromsø: Hvor kommer de nye boligene?

Det sier avdelingsdirektør Rigmor Thorsteinsen i Statens vegvesen. I dag overleverer hun byutredningen til ordfører Kristin Røymo i Tromsø kommune og fylkesråd Ivar B. Prestbakmo i Troms fylkeskommune, som begge sitter i styringsgruppa for Tenk Tromsø.

Byutredningen for Tromsø viser at en tettere boligbygging gjør det lettere å nå målet om at personbiltrafikken ikke skal øke. Analysen bruker både SSBs og kommunens egne og høyere prognoser for Tromsøs vekst fram mot 2030.

– Spørsmålet er ikke om vi blir så mange som kommunen anslår, men hvor raskt vi blir det. Det viser at det er viktig å velge den riktige strategien for arealbruk allerede i dag, sier Thorsteinsen

Bompenger er nødvendig

Et annet sentralt funn i analysen er at bompengene ikke bare bidrar til å finansiere veg- og kollektivtiltak. Beregningene i rapporten viser også at det planlagte systemet for bompenger i Tromsø kan dempe biltrafikken inntil ti prosent, og slik bidra til nullvekstmålet også på den måten.

– Tettere boligbygging, et effektivt kollektivtilbud og bedre tilbud for gående og syklister bidrar til at Tromsø kan nå nullvekstmålet, men ikke alene, sier Thorsteinsen.

Forhandling med staten

Tromsø er én av ni norske byer, og den eneste i Nord-Norge, som staten mener er aktuelle for en byvekstavtale. Samferdselsdepartementet har bedt disse byene om å lage sammenlignbare kunnskapsgrunnlag som viser hvilke virkemidler og kostnader som må til for å nå nullvekstmålet.

Med denne rapporten på plass er Tromsø enda et steg nærmere forhandlinger om en byvekstavtale med staten, og disse forhandlingene kommer i 2018. Byutredningene vil være et faglig grunnlag når Tromsø møter staten til forhandlinger, og det er i disse forhandlingene virkemidlene blir landet. Rapporten som i dag blir lagt fram, viser ulike måter å nå nullvekstmålet på, men den konkluderer ikke med én anbefaling.