Gå til innhold

Reiser i en attraktiv by – i dag og i framtiden

iTromsøs sjefredaktør presiserer i lederen 1. desember at han er tilhenger av bompenger som skal være med på finansiere nye transportløsninger i Tromsø, og han sier at «flere spørsmål melder seg». Jakobsen har helt rett i at det vi nå diskuterer, er den faglige anbefalingen fra Statens vegvesen, og ikke den endelige fasiten for hvordan et bomringsystem i Tromsø vil se ut. Saken ligger snart på kommunepolitikernes bord. Likevel er noen av Jakobsens spørsmål og undringer så sentrale at de bør få et svar.

Det første Jakobsen lurer på, er hvorfor vi ikke vurderer en ring i byens ytterkanter i stedet for flere soner på Tromsøya. Forslaget fra Statens vegvesen er et svar på en bestilling fra kommunestyret i Tromsø, som har presisert at systemet må være rettferdig. Et rettferdig system betyr at de som får nytte av bedre busstilbud, nye gangstier, sykkelfelt og veger, skal være med på å finansiere dem. Den største veksten og dermed presset på trafikken er i de bynære områdene. Derfor er det også her de fleste tiltakene kommer. Det ville være uriktig hvis vi skulle laget et system der de som bor og kjører på Tromsøya, ikke skulle være med på å betale for tiltakene der. Over halvparten av byens befolkning bor på Tromsøya, og nesten halvparten av bilturene på øya er kortere enn tre kilometer. Derfor er det også et sentralt poeng at vi i disse områdene har det største potensialet til å friste flest til å la bilen stå til fordel for å gå, sykle eller velge bussen.

Jakobsen spør også om vi tror folk utenfor byområdet i Tromsø av en «mystisk grunn» vil skaffe seg Autopass-brikke i bilen. Vi har et stort ansvar for å spre kunnskap blant innbyggere, både i og rundt Tromsø, før systemet er på plass. På den måten blir trafikantene kjent med at brikken gir 20 prosent rabatt på alle passeringer. Brikken gir også fritak for alle bommene du passerer etter den første, innenfor et definert tidsrom. Her er forslaget til Statens vegvesen en friperiode på en time. Det betyr altså at hvis du for eksempel kommer fra Finnsnes og skal til Jekta, kun betaler for den første bompasseringen. Med en Autopass-brikke i bilen er det også en grense for hvor mange bompasseringer du skal betale for i løpet av en måned.

Det tredje spørsmålet Jakobsen reiser, er hensynet til den store gruppen som er avhengig av bil i hverdagen. I en undersøkelse Norstat har gjennomført på vegne av Tenk Tromsø svarer hele to av tre i Tromsø at de er avhengig av å ha egen bil i byen. Det må vi ta på alvor, for det betyr at vi ikke har klart å skape gode nok alternativ til de som bor i Tromsø. Byen vår er attraktiv for mange unge mennesker, i ulike livsfaser og med ulik økonomi. Vi ønsker å skape en by der bilen ikke er et must for så mange hver dag. Da tror jeg gode sykkelveger, gangstier, og ikke minst et helt nytt kollektivsystem, kan få enda flere fram. Målet for vårt arbeid må være å skape valgmulighetene. Samtidig må vi sikre at de som er helt avhengige av å kjøre bil, fortsatt skal kunne gjøre det. Dette gjelder ikke minst byens små og store bedrifter, som har gitt tilbakemelding på at de i stor grad er positive til bompenger.

Det er dette Tenk Tromsø handler om; ikke bare dagens trafikkmønster, men også framtidens utfordringer og muligheter. Vi bor i en attraktiv by, og vil skal planlegge nye muligheter og reisevaner i en by som vokser. Bompenger som en del av finansieringen må være rettferdig og gi oss inntekter som skaper gode og fristende alternativer til bilen. Da kan vi lykkes i å skape et bærekraftig transportsystem i byen vår.

Innlegget sto på trykk i iTromsø 12. desember 2016, som et svar på redaktør Stig Jakobsens leder 1. desember