Gå til innhold

Foto: Stortinget

Revidert nullvekstmål gir håp om byvekstavtale

I august 2019 begynte regjeringen arbeidet med å revidere nullvekstmålet. Nå er den justerte målformuleringen på plass, og det ligger an til oppstart i forhandlinger.

Samferdselsdepartementet har i brev, datert 8. juni 2020, redegjort for det reviderte nullvekstmålet og videre oppfølging av byområdene som er aktuelle for forhandlinger om byvekstavtale. Nullvekstmålet følges opp gjennom byvekstavtalene, som de største byområdene kan inngå med staten for å sikre ekstra finansiering av miljøvennlig byutvikling. Oslo, Bergen, Nord-Jæren og Trondheim har allerede inngått byvekstavtaler. De fem neste byområdene som står i kø er Tromsø, Kristiansand, Buskerud, Grenland og Nedre Glomma.

Justert målformulering

Fram til nå har målformuleringen for byområdene vært at veksten i persontransporten skal tas med kollektivtransport, sykling og gange. Dette målet ivaretar både hensyn til lokal luftforurensning og klimagassutslipp, støy, framkommelighet og arealbruk.

Den nye målformuleringen er – ifølge Samferdselsdepartementet – tydeligere på hvilke hensyn som ligger til grunn, men viderefører samtidig målet om nullvekst i persontransport med bil. Det skal legges til grunn følgende mål: I byområdene skal klimagassutslipp, kø, luftforurensning og støy reduseres gjennom effektiv arealbruk og ved at veksten i persontransporten tas med kollektivtransport, sykling og gange.

– Vi har holdt fast ved det viktigste, og gjort det enda tydeligere hva vi ønsker å oppnå med nullvekstmålet. Byområdene skal få bedre fremkommelighet, reduserte klimagassutslipp, mindre lokal luftforurensning og mindre støy. Nullvekst i persontransporten med bil og mer effektiv arealbruk er de viktigste virkemidlene, sier samferdselsminister Knut Arild Hareide (KrF) i en pressemelding mandag 8. juni.

Behov for å måle trafikken

Noe av bakgrunnen for å videreutvikle nullvekstmålet var behovet for å måle trafikken på en mer hensiktsmessig måte, gjennom mer målrettet bruk av tellepunkter på steder der det er mye trafikk:

– Det er viktig at reelle køproblemer og andre negative effekter av biltrafikken fanges opp. Samtidig blir det feil å måle trafikken like tett i hele avtaleområdene for byvekstavtalene. I de ytre spredtbygde områdene er ikke biltrafikken et like stort problem, og her vil privatbilen fortsatt ha en viktig rolle, sier Hareide.

Nullvekstmålet er etablert politikk

Nullvekstmålet har vært etablert politikk i de største byområdene siden 2012. Det er godt innarbeidet og har tilslutning lokalt i byene skriver Samferdselsdepartementet i en pressemelding 8. juni.

– Gjennom videreutvikling av nullvekstmålet har regjeringen stadfestet sine ambisiøse mål om miljøvennlige byer. Gode byer er grønne byer med lave utslipp som det er attraktivt å bo i, og som legger til rette for den mobiliteten folk og næringsliv trenger, sier klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn, i pressemeldingen.

Les hele brevet fra Samferdselsdepartementet her.

Les pressemeldingen fra Samferdselsdepartementet her.