Gå til innhold

Spørsmål og svar

Spørsmål og svar

Vi har samlet noen av de vanligste spørsmålene som folk lurer på.

  • Tenk Tromsø er en pakke med prosjekter som samlet skal få oss raskt og enkelt fram i Tromsø. Vi jobber for at vi kan velge buss, sykle eller gå på flere av våre daglige reiser.
  • Målet til Tenk Tromsø er nullvekst i personbiltransport og god framkommelighet for alle, med hovedvekt på buss, sykling, gåing og næringslivstransport.
  • Tenk Tromsø er et samarbeidsprosjekt mellom Tromsø kommune, Troms og Finnmark fylkeskommune, Statens vegvesen og innbyggerne i Tromsø.

  • Bompengeordningen ble vedtatt av Stortinget 11. mai 2021 og det er nå klart for oppstart.
  • Innføring av bompenger i Tromsø er ventet i løpet av høsten 2022.
  • Planleggingsarbeidet er godt i gang allerede, og handlingsprogram for hvilke prosjekter som skal starte opp i den første fireårsperioden skal behandles politisk i løpet av 2021.

  • Innbyggertallet i Tromsø har vokst med cirka 1000 innbyggere hvert år i perioden 2008 til 2019.
  • Befolkningsvekst medfører kø- og miljøproblemer dersom vi ikke gjør noe med reisevanene våre.
  • Tromsø har hatt lite investeringsmidler til nye tiltak på vegnettet over mange år.
  • Norge har forpliktet seg til å nå globale klimamål gjennom Paris-avtalen. Disse målene forplikter også Tromsø til å bidra til å redusere lokale CO2-utslipp fra biltrafikk.
  • Gjennom klimaforliket vedtok Stortinget i 2008 at flere skal sykle, gå og reise kollektivt i storbyområdene – det betyr at flere skal velge bort personbilen som transportmiddel.

  • Null vekst i personbiltrafikken.
  • Skolevegene blir tryggere for barna våre.
  • Busstilbudet skal bli så godt at vi reiser kollektivt på flere av våre daglige reiser.
  • Sykkel- og gangveiene våre skal bli så gode at vi går eller sykler på flere av våre daglige reiser.
  • Bomiljøet og luftkvaliteten i byen vår blir renere og mindre forurenset, slik at vi får en bedre by å bo, reise og arbeide i.
  • Økt fremkommelighet og forutsigbarhet i trafikken for næringslivet, bussen, gående og syklende.

  • Nullvekstmålet ble revidert av regjeringen i 2020 og er formulert slik: “I byområdene skal klimagassutslipp, kø, luftforurensning og støy reduseres gjennom effektiv arealbruk og ved at veksten i persontransporten tas med kollektivtransport, sykling og gange.”
  • I praksis betyr det at biltrafikken ikke skal øke, selv om byene vokser i befolkning.
  • Nullvekstmålet er et nasjonalt mål.
  • Nullvekstmålet er et krav fra staten for at de gjennom virkemidler som byvekstavtaler eller bypakker skal bidra mer med tilskudd for veg- og kollektivprosjekter i byområdene.

  • Antallet reiser i byområdene i Norge øker. For å hindre at veksten i persontransport skjer med bil og bidrar til økt forurensning og andre negative effekter av økt biltrafikk, vil regjeringen at flere skal gå, sykle og benytte kollektivtrafikk. Staten kan sammen med fylke og kommuner inngå forpliktende avtaler med tiltakspakker hvor nullvekstmålet står i sentrum.
  • Belønningsavtaler, bymiljøavtaler, bypakker og byvekstavtaler er alle ordninger som har nullvekst for personbiltransport som overordnet mål.

  • En bypakke består av flere prosjekter som til sammen skal bidra til å oppnå nullvekstmålet.
  • Bypakker dekker ikke bare bygging av veg, men også tiltak som fremmer kollektivtrafikk, sykkel og gange.
  • Bypakker betales gjennom et spleiselag mellom stat, lokale myndigheter og brukerfinansiering med bompenger fra byens innbyggere.

  • Belønningsordningen skal bidra til å nå nullvekstmålet. Ordningen skal stimulere til bedre framkommelighet, miljø og helse i storbyområdene ved å dempe veksten i personbiltransport og øke antallet kollektivreiser på bekostning av reiser med personbil.
  • Tromsø har hatt belønningsavtale siden 2015, og gjeldende avtale varer frem til 2023. Totalt mottar byen i perioden 2015-2023 cirka 700 millioner kroner til ulike tiltak som fremmer buss, sykkel og gange.
  • Belønningsordningen har blant annet gjort det mulig å sikre et busstilbud med flere busser og flere avganger siden 2019.
  • Som en del av belønningsavtalen har Tromsø siden 2020 mottatt 20 millioner kroner i året til reduserte billettpriser for buss. Dette har gjort at prisen på periodebilletter er kraftig redusert, samt at de som kan reise utenom rushperioder kan kjøpe enkeltbilletter for samme pris som barn.
  • Når Tenk Tromsø starter opp i 2021 vil belønningsavtalen videreføres i bypakken.

  • En byvekstavtale er i likhet med bypakkene en forpliktende avtale mellom stat, fylkeskommune og kommune hvor man er enig om mål og tiltak for å oppnå nullvektsmålet.
  • I en byvekstavtale forhandler kommune og fylkeskommune med staten om tiltak og virkemidler.
  • Byvekstavtaler har også med mål for klimautslipp og arealpolitikk. Regionen forplikter seg til at framtidig utvikling av vegnett, boliger og arbeidsplasser skjer på en måte som styrker kollektivtilbudet og reduserer behovet for personbiltransport.

  • I Tromsø ser vi på trafikktall fra utvalgte trafikkregistreringspunkt for å måle endringen i trafikk på vegene. Når vi teller kjøretøy ser vi på gjennomsnittlig antall biler per døgn og fordeling av trafikk i løpet av et døgn. Dette inngår i en byindeks som blir brukt til å følge opp byvekst- og bypakkeavtalene i de store byene i Norge.
  • Syklister telles også på ulike punkt i byen.
  • Trafikkregistreringspunktene er ikke de samme som der bomstasjonene står, men er strategisk plassert rundtomkring i byen for å gi et representativt bilde av trafikkutviklingen.
  • I tillegg blir det også brukt tall fra reisevaneundersøkelser for å måle nullvekstmålet.

Det er nok mange ulike meninger om hva som er viktigst med Tenk Tromsø. Det som er viktig å huske på er at det er summen av alle tiltakene som samlet skal bidra til at Tromsø når nullvekstmålet og blir en bedre by å bo i for alle.

  • Kart - Bomstasjoner og soner i TromsøDet skal settes opp 15 bomstasjoner i Tromsø.
  • Det er totalt syv soner i bomringen.
  • Det er kun personbiltrafikk på Tromsøya som skal betale bompenger.
  • Bomstasjonsplasseringer:
    • 1. Flyplassvegen
    • 2. Giæverbukta
    • 3. Tverrforbindelsen vest
    • 4. Tverrforbindelsen øst
    • 5. Universitetet
    • 6. Breivika
    • 7. Gimle
    • 8. Ringvegen
    • 9. Tromsøysundtunnelen
    • 10. Tromsøbrua
    • 11. Sydspissen
    • 12. Røstbakken
    • 13. Holtvegen
    • 14. Langnesbakken
    • 15. Langnestunnelen

 

  • Plasseringen av bomstasjonene er bestemt gjennom en omfattende prosess hvor både ulike plasseringer av bommer, soner, rushtid, priser og trafikkendringer som følge av dette har vært vurdert.
  • Bompenger er et sentralt virkemiddel for å oppnå nullvekst i personbiltrafikken i Tromsø. Innføringen av bompenger vil redusere antall bilreiser.
  • De som har nytte av tiltakene skal betale, og de som betaler skal ha nytte av tiltakene. Gjennom Tenk Tromsø vil mange også ha nytte av en del av tiltakene gjennom utbygging av gang- og sykkelveger og forbedring av busstilbudet.
  • For å kunne finansiere tiltakene i Tenk Tromsø kreves det inntekter for å gjennomføre prosjektene som er tiltenkt. Fagfolk har derfor nøye vurdert den forventede personbiltrafikken, bom-priser og plassering av bomstasjoner.
  • Bomstasjonene er plassert ved å etablere tette soner rundt de tre mest trafikkerte områdene på Tromsøya:
    • De store arbeidsplassene og Universitet i Breivika (sone 4)
    • Jekta Storsenter og handelsparken i nærliggende område (sone 3)
    • Sentrum (sone 1)
  • Bomstasjonene er plassert der det er – eller vil bli – et godt alternativ til personbil, gjennom gode løsninger for buss, gange og sykkel.
  • Det er lagt vekt på at det innenfor hver sone er skole, barnehage og matbutikk.
  • Bomstasjonene og sonene er plassert slik at det ikke vil være behov for å stenge veger.

Soneinndelingen er basert på omfattende trafikkanalyser, hvor vi har sett på flere ulike konsepter for bompengeordningen, deriblant ulike plasseringer av bommene. Det har vært utredet å dele opp sone 1, men utredningene har vist at det både er vanskelig og ulønnsomt med en soneinndeling på tvers av sone 1. En slik inndelingen ville gitt flere, store bomstasjoner i små boliggater på Tromsøya.

Trafikkanalysene viser at veldig mange bilister fanges opp med soneinndelingen som er vedtatt. Mange av dem som bor i sone 1 jobber i en annen sone, for eksempel på Nordøya eller i Giæverbukta. Jobber du i sentrum er det også parkeringsrestriksjoner som begrenser muligheten for å benytte personbil. Analysene som er gjort viser videre at cirka 49 prosent av alle bilreiser i sone 1 er soneinterne reiser. Det er færre interne reiser enn på fastlandet (sone 7) og Kvaløya (sone 6), hvor cirka 60 prosent av reisene skjer innad i sonen.

Det er lagt opp til en innkrevingsperiode på 15 år.

  • Prisen for én passering er på 12 kroner utenom rushtid og 36 kroner i rushtiden for takstgruppe 1 og dobbel pris for prisgruppe 2.
    • Prisgruppe 1 er kjøretøy med totalvekt inntil 3 500 kg
    • Prisgruppe 2 er kjøretøy med totalvekt over 3 500 kg
  • For å redusere trafikkbelastningen i rushtidene er det vedtatt å innføre høyere bompriser i rushtiden mellom kl 06:30 og 09:00 og mellom kl 15:00 og 17:00, utenom offentlige helligdager.
  • Priser justeres i samsvar med prisutviklingen i samfunnet.
  • Prisene skal evalueres etter ett års drift og eventuelt justeres slik at den gjennomsnittlige prisen opprettholdes.

Pristabell bompassering

Kategori Fullpris
Prisgruppe 1 Prisgruppe 2
Pris utenom rushtid 12 24
Pris i rush  36 72

  • Hvis du ikke har AutoPASS-brikke vil ditt nummerskilt registreres automatisk i bomstasjonene og antall passeringer vil bli fakturert til eier av kjøretøyet. Du betaler da fullpris per passering.
  • Hvis du har AutoPASS-brikke får du automatisk 20 prosent rabatt, og antall passeringer vil registreres slik at du får tilgang til rabattordningene for timesregelen og maksimalt betale for inntil 80 passeringer per måned. Les mer om rabattordningen under.
  • Alle bomstasjonene skal ha tovegs innkreving. Tovegs innkreving betyr at bilisten betaler for passering i begge retninger.

  • Med AutoPASS-brikke får bilister 20 prosent rabatt i bomstasjonene. Tunge kjøretøy får ikke denne rabatten.
  • Nullutslippskjøretøy (elbiler og hydrogenkjøretøy) i prisgruppe 1, med gyldig avtale og brikke, skal betale halvparten av prisen for vanlige kjøretøy. Dette gjelder etter brikkerabatten på 20 prosent.
  • Det blir innført en ordning med felles timesregel for alle bomstasjoner. Timesregelen betyr at hvert kjøretøy bare betaler for én passering innenfor én time. Ordningen gjelder for alle kjøretøy med gyldig avtale og brikke. Når timesregelen omfatter passeringer både innenfor og utenfor rushperiodene, skal bilistene betale prisen for den passeringen som er registrert først i systemet.
  • Kjøretøy i begge prisgrupper med gyldig avtale og brikke skal maksimalt betale for 80 passeringer per måned.
  • I tillegg kan det etter søknad til bompengeselskapet (BPS Nord AS) innvilges fritak for forflytningshemmede i bomringer.

Kontakt et bompengeselskap for å skaffe deg AutoPASS-brikke og inngå avtale. AutoPASS-brikken kommer i posten og monteres etter anvisning fra brikkeutsteder.

  • Du kan inngå avtale med hvilket som helst selskap som utsteder AutoPASS-brikker i Norge. Avtalen gjelder og gir rabatt i bomstasjoner som benytter AutoPASS i hele landet. Brikken gjelder også for fergesamband i Norge som benytter AutoPASS for ferge.
  • Det regionale bompengeselskapet i Nord-Norge heter Bompengeselskap Nord AS (BPS) og er ansvarlig for innkreving av bompenger i Tromsø. Hvis du er ny kunde og skal velge brikkeutsteder kan tegne avtale via «Min side» og velge bompengeprosjekt «Brikkeutsteder region nord – Hålogalandsbrua»

Det spiller ingen rolle hvilket selskap som velges som brikkeutsteder. Brikker fra alle utstederselskap i Norge som benytter AutoPASS er gyldige også i Tromsø. De som har AutoPASS-brikke fra før trenger ikke bestille ny brikke. Avtalen administreres enkelt på Min Side på www.autopass.no.

Det vil koste cirka 35 millioner kroner å bygge bomstasjonene. Årlige innkrevings- og driftskostnader vil være på rundt 20 millioner kroner. Bompengeselskapet Nord AS er et heleid offentlig selskap og honoreres etter fylkeskommunale satser og retningslinjer.

Innkreving av bompenger, statlige, fylkeskommunale og kommunale midler skal gi et samlet bidrag til gjennomføring av Tenk Tromsø på om lag 6,5 milliarder kroner i den femtenårige prosjektperioden. Statens refusjon av merverdiavgift for prosjekt og tiltak i Tenk Tromsø er også inkludert i dette.

Bompengene er estimert å gi et samlet bidrag til prosjekt og tiltak i Tenk Tromsø på om lag 3,8 milliarder kroner i perioden 2022–2037.

Tromsø kommune og Troms og Finnmark fylkeskommune skal bidra med en egenandel på minst 20 prosent av investeringskostnaden på kommunal eller fylkeskommunal veg. Refusjon av merverdiavgift vil utgjøre om lag 630 millioner kroner.

I Nasjonal transportplan 2018–2029 er det lagt til grunn om lag 680 millioner kroner i statlige midler til delfinansiering av flyplasstunnelen.

Staten bidrar videre med 85 millioner kroner i året gjennom belønningsordningen, foreløpig til og med 2029

  • Trafikksikre skoleveger.
  • Bedre tilbud til de som velger buss, sykkel eller beina.
  • Bedre luftkvalitet.
  • Mindre støy.
  • Oppgradert og modernisert vegnett i byen.
  • Et helt nytt Langnesområde hvor bilister som skal til Kvaløya, Hamna og Jekta splittes på et tidligere tidspunkt, i tillegg til egne felt for buss, ny bussterminal og nye gang- og sykkelløsninger.
  • Ny tunnel mellom Breivika og Langnes.
  • Ny bussterminal i Giæverbukta og i sentrum.
  • Ny bru til Kvaløya.
  • Mindre køer for de som må kjøre bil, for eksempel næringsdrivende.

Mer om planlagte prosjekter kan du lese her »

Vegprising er en vegbruksavgift hvor brukeren betaler per kjørte kilometer. Et slikt system åpner for at prisen per kjørte kilometer kan variere alt etter hvor og når man kjører.

Det er en rekke avklaringer som må landes før vi kan innføre satellittbasert vegprising i Norge. Først og fremst krever det vedtak i Stortinget, samt lovendringer og lovhjemler som åpner for vegprising. Videre må det stilles krav til at kjøretøy må være utstyrt med elektronikk som støtter et slikt system. I tillegg må Vegdirektoratet gjøre faglige vurderinger om blant annet behovet for å supplere det satellittbaserte systemet der signalene i dag er for dårlige, avklare hvordan utenlandske kjøretøy skal håndteres i en slik løsning, og utvikle systemer som støtter denne løsningen. Først når disse avklaringene er gjort nasjonalt, kan politikerne i Tromsø ta stilling til om de vil vedta en slik løsning. Det er usikkerhet knyttet til de totale kostnadene ved drift av et system for satellittbasert vegprising. Tilfredsstillende personvern stiller store krav til utstyr i kjøretøy, sentrale systemer og kommunikasjonsløsninger. Det er på nåværende tidspunkt ikke grunnlag for å anta at dette vil være et billigere alternativ enn bomstasjoner.

Ja. Veglovens §27 fastslår at man med godkjennelse fra Stortinget kan bruke bompenger til andre investeringer enn bilveg. Bompenger kan brukes til å bygge alle former for veg, som for eksempel kollektivfelt og sykkelveger med fortau. I henhold til vegloven kan bompenger også benyttes til drift av kollektivtrafikk.

Stortinget ga i 1990 tillatelse til å kreve inn drivstoffavgift i Tromsø. Det lokale finansieringstilskuddet på omsetning av drivstoff avvikles når bomstasjonene er på plass. Pengene som er til overs fra drivstoffavgiften overføres til Tenk Tromsø. Det er vedtatt at de resterende drivstoffmidlene skal brukes til vegutvidelse, kollektivfelt og bedre gang- og sykkelløsninger på Stakkevollvegen. Dette prosjektet inngår i Tenk Tromsø.

Dagens drivstoffavgift gir oss for lite penger til å finansiere de store tiltakene vi trenger for at vi skal komme oss raskt og enkelt fram i byen. Erfaringene fra nesten 30 år med drivstoffavgift, viser at denne avgiften heller ikke bidrar til å redusere biltrafikken tilstrekkelig for å kunne oppnå nullvekstmålet.

Forslaget til finansierings- og bompengeopplegg for Tenk Tromsø er vedtatt av Tromsø kommune og Troms og Finnmark fylkeskommune i flere omganger. De lokalpolitiske vedtakene om bompenger ble først fattet i 2017. Det ble så fattet nye vedtak juni 2020 som følge av regjeringens bompengeforlik fra august 2019. Presisering av garantivedtak og innhold i bypakken ble vedtatt av Tromsø kommune og Troms og Finnmark fylkeskommune i oktober 2020. Stortinget har i mai 2021 vedtatt å godkjenne bypakken og innføringen av bompenger.

Et av de viktigste tiltakene for å ikke øke køene selv om innbyggertallet i Tromsø går opp, er å gi de som har anledning til å bruke buss, sykle eller gå gode muligheter for å gjøre nettopp det. Jo flere som bruker alternativer til bilen når de reiser, dess færre biler blir det på vegene. Dersom mange nok velger bort bilen bare en dag i uka, blir det mindre i køen på vegene.

  • Går det buss der du bor? Sjekk reiseplanleggeren til Troms fylkestrafikk.
  • Finnes det en innfartsparkering du kan kjøre til?
  • Kan du sykle, eller gå til jobb og skole?
  • Har du vurdert elsykkel?
  • Kan du kjøre sammen med noen?