Gå til innhold

Fredag formiddag fikk både politikere og administrasjonen i Tromsø kommune en rekke innspill til kommuneplanens arealdel. De aller fleste innspillene dreide seg om boligbygging.

Planlegger framtidens Tromsø – åpen høring om kommuneplanens arealdel

Fredag formiddag fikk både politikere og administrasjonen i Tromsø kommune en rekke innspill til kommuneplanens arealdel. De aller fleste innspillene dreide seg om boligbygging.

Administrasjonen la fram sitt forslag kommuneplanens arealdel til politikerne mandag 6. mars, og bakgrunnen for høringen fredag var et ønske om innspill i forkant av den politiske behandlingen av planen. Alle som ønsket å delta på møtet fikk mulighet til å komme, og 18 personer tok ordet for å fremføre sine merknader om både boligbygging, næringsarealer og friområder.

Utnyttelse, effektivisering og videreutvikling

Per Hareide, plansjef i Tromsø kommune, og arealplanlegger Roy Fossum oppsummerte administrasjonens forslag i forkant av innspillene.

– Denne planen legger til rette for økt boligbygging, samtidig som hensynet til utnyttelse, effektivisering og videreutvikling av eksisterende offentlig infrastruktur ivaretas. I arbeidet mot en bymiljøavtale er det besluttet at vi skal ha en nullvekst i personbiltrafikken, og det er derfor lagt stor vekt på knutepunkt og sentrale byområder og bydelssentre, sier Per Hareide.

– Kan ikke si ”Ja takk, begge deler”

I etterkant av høringen møttes byutviklingskomiteen til et arbeidsmøte sammen med byutviklingssjef Mette Mohåg, Per Hareide og Roy Fossum. De tre fra administrasjonen fikk en rekke spørsmål om planen fra politikerne.

–  Vi ser at vi utvilsomt har best nytte av fortetting når det skjer rundt knutepunktområder. De aller viktigste byutviklingsområdene i Tromsø er sentrum, sentrum nord, og aksen mellom sentrum og Breivika. Dette vil kreve et stort arbeid, og det vil ta tid. Skal vi få det til, så er vi nødt til å holde fokus på det – og da kan man ikke utarbeide en rekke utbyggingsområder og nye bydeler i andre områder.

Byutviklingssjefen peker også på det vedtatte målet om nullvekst i personbiltrafikken, og at dette er gjennomgående i arealplanen.

– Man kan ikke si ”ja takk, begge deler”, og godkjenne eneboligvekst på Kvaløya og på fastlandet dersom vi skal oppnå målet om nullvekst i personbiltrafikken, sier Mohåg.

En rekke tromsøfolk fant veien til den åpne høringen om kommuneplanens arealdel fredag formiddag.

Takknemlig for innspill

Ragni Ramberg (Ap), leder av byutviklingskomitéen, satte stor pris på innspillene under høringen.

– Alle innleggene var interessante og gode, og det er tydelig at dette er saker som betyr mye for dere. Den politiske prosessen fortsetter nå videre. Alle merknadsholderne vil selvfølgelig ikke bli fornøyd, all den tid en del av merknadene er motstridende, men vi tar til oss innspillene deres, sier komitélederen.

Også byutviklingssjef Mette Mohåg var godt fornøyd med gjennomføringen av møtet.
– Både oppmøte og innspill til høringen, og arbeidsmøtet i byutviklingskomitéen har vært til gode for planen, sier hun.

Juridisk bindende plan

Kommuneplanens arealdel som nå skal behandles gjelder tidsrommet fra 2017 til 2026, og arealplanen er juridisk bindende. Kommuneplanens arealdel gir en overordnet juridisk bindende plan over hvor det skal bygges og hvor det ikke skal bygges de kommende årene. Planen bestemmer hvilken grunn som skal settes av til blant annet friareal, boligformål og offentlige bygg, og kommuneplanens arealdel legger grunnlaget for å fremme reguleringsplaner i framtiden.