Fagmann og troppsfører

Henning Lervåg har gjennom et langt yrkesliv vært vant til å jobbe mot høye mål med sparsomme virkemidler. Nå har han ansvaret for å forvalte milliardene som inngår i Trondheims byvekstavtale.

– Jeg er først og fremst en fagmann som har blitt en slags troppsfører i gjennomføringen av Miljøpakken, sier Lervåg.

Lervåg er utdannet sivilingeniør og begynte med planleggingsfag og samferdsel i Oslo kommune i 1978. Så gikk veien videre som forsker i Norsk institutt for by- og regionforskning (1979-1985) og rådgiver i Asplan Viak (1986-2004), før han begynte som gruppeleder på byplankontoret i Trondheim kommune i 2004 og leder av samarbeidet i Miljøpakken i 2009.

Fra klimaforlik til byvekstavtale

Arbeidet med Miljøpakken i Trondheim startet våren 2008, som et svar på Klimaforliket i Stortinget.

– Når vi fikk de politiske målene var det ingen som trodde på oss, men vi må ha satt verdensrekord i å få på plass en pakke, forteller Lervåg entusiastisk.

Fra det første lokale politiske vedtaket ble fattet i april 2008 tok det et drøyt år før Stortinget vedtok Miljøpakken i 2009. I 2016 fikk Trondheim en bymiljøavtale som i 2019 ble erstattet av en byvekstavtale. Avtalen skal sikre et godt miljø, bedre fremkommelighet, og en integrert areal- og transportpolitikk i perioden 2019-2029.

– Det var en utrolig prosess. At det gikk så fort hadde nok en sammenheng med at det var rødgrønt på tre nivåer fra kommune og fylke, til regjering, men det ble også jobbet veldig godt i administrasjonen for å få frem det faglige grunnlaget for pakken, forteller Lervåg.

Drivkraft

Det styrende målbildet for bypakker og byvekstavtaler er nullvekst i personbiltrafikken. I byområdene skal klimagassutslipp, kø, luftforurensning og støy reduseres gjennom effektiv arealbruk og ved at veksten i persontransporten tas med kollektivtransport, sykling og gange.

– Min indre drivkraft er at jeg gjennom mitt arbeid kan være med å påvirke til miljøvennlig transport og gjøre det enklere å reise miljøvennlig, forteller Lervåg.

Diplomati og ryddighet

Selv om de ulike bomprosjektene i byområdene er organisert på ulike måter så medfører alle et tett samarbeid mellom kommune, fylkeskommune og vegvesenet. Å ivareta flere parter og motstridende interesser anses som en krevende oppgave for en sekretariatsleder.

– Man har et ansvar for å representere alle parter likeverdig og ikke favorisere noen. Det er en vanskelig balanseøvelse, sier Lervåg.

Sekretariatet har ansvar for den overordnede økonomien i pakken, og skal sørge for finansiering, rapportering og oppfølging av prosjektene som skal gjennomføres.

– Ryddighet er viktigere en annen bakgrunn. Det er ingen fasit for hvilken profesjon en sekretariatsleder bør ha, men bakkekontakt og evne til å sortere oppgaver er viktig, sier Lervåg.

– Er det en utfordrende jobb?

– Det er en krevende form for lederskap. Visjoner er fint, men det handler først og fremst om å ta ned baller, forklarer Lervåg.

Klarere prosedyrer i dag

Mens Miljøpakken har definert sin rolle over tid, beskrives hverdagen til nye pakker som enklere enn de var i starten. Nå har Staten klare retningslinjer, prosedyrer og krav til hva et sekretariat skal utføre av oppgaver og hvordan ansvaret skal forvaltes.

– Det var en spennende tid i starten, hvor alle var med å forme det rammeverket vi har i dag. Nå har rollen til sekretariatene fått mer definerte oppgaver, så det er nok enklere nå og erfaringsgrunnlaget er større, sier Lervåg.

Ansvar

Rollen som leder for sekretariat medfører et stort ansvar. I tillegg til å følge opp politiske prioriteringer skal sekretariatet også samordne fagkompetanse fra både kommune, fylke og stat. Organiseringen i Trondheim er lik den som er tiltenkt i Tromsø, med ansatte fra flere offentlige etater. Sekretariatet skal ha en fristilt rolle og stå på egne bein.

– Hvert enkelt sekretariat må bygge gode systemer for å holde orden på økonomien og fremdriften til prosjektene, sier Lervåg.

Offentlig profil

Rollen som sekretariatsleder medfører en sterk offentlig profil og personen som har dette ansvaret vil måtte regne med å være et sentralt ansikt utad for prosjektet.

– Man må tåle en sterk offentlig profil. Tryggheten min ligger i den faglige biten. Jeg er ikke spesielt utadrettet av natur, men faglig trygghet er godt å ha med seg når man skal representere prosjektet, sier Lervåg.

Spørsmål og engasjement beskrives som en naturlig konsekvens av et hvert bompengefinansiert prosjekt. Noe som medfører at man må kunne svare godt for seg, enten det er i offentligheten eller ovenfor politikere eller administrasjon. Bompenger skaper sterke følelser og Lervåg mener en sekretariats leder må ha tykk hud.

Motivasjon

Å ha en grunnleggende motivasjon i bunnen anses som en viktig egenskap av Lervåg, og han legger ikke skjul på at pionertiden gav en motivasjons-boost.

– Det at vi lyktes har vært veldig motiverende, sier Lervåg.

– Noe du husker spesielt godt?

– Beruselsen av suksessen vi hadde de første årene er det jeg vil huske best, avslutter Lervåg.

Bypakke Tenk Tromsø jobber nå med å etablere et sekretariat. Søknadsfristen for sekretariatslederstillingen gikk ut 1. september.